Hverdagsvirkeligheten var så vond at framtidshåpet hadde sluknet. Tenk på enken i byen Nain som hadde mistet den eneste sønnen hun hadde. Eller husker du den syke som lå ved Betesda-dammen på det 38. året? Alt ble annerledes den dagen Jesus kom!

Tenk på de to vennene til Jesus som var på vei til Emmaus den første påskedagen, helt sikre på at Jesus var død og at alt var slutt. «Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel», sa de.

Da kom virkelig Jesus! Han lyttet til deres nød og skuffelse. Han så det som var gått istykker. Han viste dem Guds ord og løfter. De var ikke glemt av Gud! Jesu var død og oppstått til frelse også for dem. Håpet kom på plass i livet deres på nytt. Det var en ny og større framtid som ventet på dem sammen med den oppstandne Jesus!

Akkurat sånn skal vi få tenke også om vårt eget liv og i vårt eget menighetsfellesskap. La bare Jesus få plass hos oss! Når vi lytter til Jesus-forkynnelsen, når vi deler vår tro, når vi ber og lovpriser vår frelser sammen, da tror vi at Jesus også kommer til våre liv. Han rekker oss sin tilgivelse. Han gir oss freden med Gud og han går videre med oss i livet vårt, akkurat så krevende og sammensatt som det faktisk er! Det er et slikt Jesus-fellesskap du og jeg inviteres til!

Svein Lilleaasen